Det er jo en stund siden, men det har dessverre ikke kommet noen oppdateringer herfra. Hverdagen, tidsklemma, ting tar tid og alle andre dårlige unnskyldninger. Men nå har vi fått så mange tilbakemeldinger på den manglende aktiviteten på siden vår at nå var det vel på tide med litt oppdateringer.

Som dere fikk med dere ble vi, ved hjelp av gode venner, kvitt all takstein på 1-2-3 en helg i juni i fjor. Og med mandagen kom snekker Kåre, og regnet… Vi bor jo tross alt i Bergen, så noe annet var vel ikke å forvente.

Noe av det vi ønsket å gjøre når vi først skulle bytte tak, var å forlenge takutstikket for å få kasser som står 90 grader på husveggen istedetfor de (etter min mening) stygge skrå kassene som er så vanlig på Rødlandshus.

Her ser du tydelig hvordan det så ut tidligere, med skrå kasser og nesten ikke noe takutstikk i det hele tatt.

Ved å forlenge takutstikket så får vi nå flotte kasser som står 90 grader på husveggen

Hagen vår ble igjen ett skikkelig anleggsområde, og partyteltet som var kjøpt inn til 17. mai for å unngå at grill og grillmestre ble våt fikk nå fornyet bruk som tak over sag og arbeidsplass.

Simen hadde tatt seg fri i perioden hvor tak og kledning skulle skiftes, og jobbet som håndtlanger og tømrerlærling under Kåre.

Undertaket skulle selvfølgelig også skiftes, så sløyfer, lekter og takpapp måtte bort.
Må bare slenge ved ett bilde jeg tok som sier litt om hvor høy tid det var for utskiftning av kledning på noen av veggene.
Det at Kåre og Pappa til stadighet drev å gikk frem og tilbake foran dører og vinduer vakte stor oppmerksomhet hos lille M, så når været klarnet måtte vi til stadighet ut for å inspisere og følge med på alt det rare de holdt på med.
Værgudene var selvfølgelig ikke enig med værmeldingene, så himmelen åpnet seg selvfølgelig før ny papp var kommet på plass og forårsaket ett aldri så lite kaos med bøtter og kar på loftet og en aldri så liten elv som rant ned gjennom gipstaket i stuen (alt tørket heldigvis fint opp og ordnet seg med litt ny sparkel og maling i en skjøt mellom to plater i taket).

Pappen kom på plass til slutt.

Ifølge Simen regnet det kontinuerlig i alle ukene han og Kåre holdt på ute. Men jeg har bevis for at det ikke er sant. Solen glimtet faktisk til med sitt nærvær innimellom og varmet både kropp og sinn.

En annen ting vi ønsket å få gjort i samme slengen var å få bygget ett utbygg over ytterdøren. Ett skikkelig inngangsparti og ett sted man kan stå å låse opp døren uten at vann og snø renner ned i nakken på deg.

Som sagt. Så gjort.

Nye lekter og sløyfer kom på i en fei, og Mini og mor var stadig ute på Montér for å handle inn litt av hvert som manglet og veldig snart var vi klar for ny takstein.

Endelig var dagen der. Bergens største kranbil kom på besøk til oss med taksteinen. For ja, vi måtte ha en temmelig stor kran for å få løftet all steinen direkte opp på taket til oss. Heldigvis fikk vi litt hjelp denne dagen og, til tross for at været ikke var like strålende som da den gamle taksteinen skulle bort. Og vipps så var all takstein på plass og klar til å legges utover.
Midt i takskiftet fylte husets viktigste år og da måtte vi selvfølgelig ta litt pauser i arbeidet og feire noen dager til endes.
Det gikk enda noen dager med tungt arbeid på Simen, Kåre og noen gode hjelpere. Men til slutt var all takstein forsvarlig festet på riktig plass og kun litt finpuss gjenstod på taket.

Taksteinen vi valgte er Zanda Protector i sort. Den valgte vi fordi den har ett overflatebelegg som beskytter ekstra mot groe, noe som er flott her hos oss hvor vegetasjonen fra halve Lyderhorn har en tendens til å dette ned til oss hver høst. Vi liker også den glatte overflaten (men er ikke så glad i glassert takstein).

Takrennene er Grøvikrenna i Aluminium, ett supert og holdbart valg for oss som bor i ett såpass værutsatt område med både nedbør og salt fra sjøen.

Og med det tok både Kåre og vi sommerferie med god samvittighet.

Tagget:Bytte tak, hus, huset, oppussing, ourlittlewhitehouse, prosjekthus, sommer, tak, Taket, takstein